Da hadde vi fremføring av prosjektoppgaven vår og kosetime med gave til frøken. Jeg har fått lov å ta bilder, så her noen dårlige mobilbilder:
Vi skal ha elevutstilling helgen 9. og 10 juni hvor endel av disse bildene er til salgs, så ble du nysgjerrig nå, så er du hjertelig velkommen på utstilling. Mer informasjon om dette kommer…..
Jeg vil bare si at jeg fant jo det forrige blogginnlegget fra første skoledag, og dette året har virkelig stått til forventningene. Jeg synes det er utrolig deilig å gå på skolen, stortrives der. Lokalene er fantastiske, lærern har vært helt utrolig. Det er et par av lærerne som vi bare har hatt en time eller to som jeg gjerne skulle ønske at jeg kunne hatt mer, men det kan jo være at jeg er heldigere til neste år.
For min egen del så synes jeg at jeg har blitt mye flinkere til å «gå inn i streken og gå inn i maleriet» jeg synes jeg har blitt flinkere til å vise og åpne meg og det har jeg godt av. Denne sommeren skal jeg prøve å sammenfalle det jeg har fått ut av skolen med det jeg hadde med meg inn og så se hva resultatet blir.
Ellers så har jeg fått noen fantastiske venner som jeg har blitt veldig glad i, og til å være meg så er jo dette også en enorm utvikling. Det er noe med å tørre….. å vise følelser. Kanskje jeg endelig begynner å bli voksen??
For et par dager siden skrev jeg om tittelen på utstillingen og idag skal jeg fortelle om reaksjon på motiv – eller rettere sagt hva folk ser når de ser på bildet…..
Utstillingen het multitasking og arbeidstittelen på dette bildet hadde jeg satt til: Når dagene går litt i kryss.
Men det var det ingen som så…… neida, det folk ser når de ser på dette er en halvslapp penis….. så nå er jeg veldig i stuss over hva jeg skal gjøre fordi jeg synes i utgangspunktet at dette bildet var veldig bra, men jeg kommer jo aldri mer til å tenke på arbeidstittelen når jeg ser på det 
jeg hadde egentlig tenkt å ha det på veggen hjemme.
Ja ja – her er et par bilder fra opphengskvelden. Jeg dirigerer og min fantastiske mann henger opp:
Rart at jeg var så vannvittig nervøs…. men denne gangen så har jeg nok vist frem mye mer av meg selv enn noen sinne…..
utstillingen er over nå, jeg er helt overveldet over besøket og antall bilder solgt.
Jeg hadde i gjennomsnitt 12,5 personer innom hver dag, og det synes jeg faktisk er veldig bra!!
her er litt bilder fra et par timer før jeg åpnet:
Utrolig morsomt når folk har en mening. Her er en epost jeg mottok et par dager før utstillingen (jeg har fått lov å publisere den):
hei Bente,
Forskning viser faktisk at menneske ikke klarer å ha skarp oppmerksomhet på to ting samtidig. Man klarer derimot å flytte oppmerksomhet fra det ene til det andre raskt,og tilbake, men det gir tap av konsentrasjon. Rent naturvitenskapelig er det neppe hold i uttaler som at vi jenter kan multitaske, og spesielt ikke mer enn menn. Men det er dog sant at kvinner har en sterkere tilknytning til det veldig konkrete her og nå, mens jeg vil hevde at menn i større grad kan abstrahere for å tenke prinsipielt. Men det kan også diskuteres. Ha en fin utstilling, den ser spennende ut!
Mvh
Erik Storelv
Motstander av multitasking
Slenger på et par bilder fra åpningsdagen – hvor jeg både satte på prislapper OG snakket med Trine (mentor, sjafør, venn, støtte og fotograf for anledningen) – altså multitasking på høyeste plan…..
Jeg jobber og jobber. Denne gangen er det kanskje mer mentalt enn ned på lerret. Tema for utstillingen er Multitasking. Vi kvinner er utrolig flinke på multitasking, men vi er ganske flinke på å glemme oss selv oppi all taskingen. Vi er allerede på neste skritt eller neste oppgave. Kroppen vår er ett sted og sjelen/hodet/tankene er et helt annet sted. Og mange av oss er så opptatt av å gjøre alle andre til lags at vi helt glemmer oss selv.
Dette forsker jeg nå ned på papir og lerret. Kropp og sjel – to elementer eller ett?? henger de sammen – eller svever de hver for seg? Er det ett element med en delestrek? Er det mange elementer? Ligger elementene oppå hverandre eller inne i hverandre?
Hmmm ble du nysgjerrig?
Ta deg en tur og se selv 
Velkommen skal du være.
Vernissage torsdag 3. mai fra kl 1500
Det er et ordtak som sier: «Vær det selv, alle andre er tatt».
Det finnes ikke noe så rabiat som en mislykket kunstner.
Den indre kraft og spenstighet er der fremdeles;
men når den ikke får utløp, imploderer den som en diger, sort promp av raseri som røklegger
alle sjelens indre vinduer.
Hvor redselsfulle vellykkete kunstnere enn kan være,
finnes det ikke noe mer grusomt og forfengelig
… enn en mislykket kunstner.Erica Jong
Jeg har ikke psyke eller kropp til å ta inn over meg en masse……..
Jeg blir alt for preget av hendelser som har vært og situasjoner som skal komme. Dette influerer bildene mine. Dagens bilde med den vippede stenen eller hva det nå enn er
og med de forsåvidt kraftige men litt vinglete strekene rundt henspeiler seg på møtet jeg skal på i kveld.
Jeg er så jævlig lei av kjattring!!!! Og jeg er så jævlig lei av at jeg ikke greier å slutte å ta ting inn på meg. JEG HAR IKKE NOE LYST TIL Å INVOLVERE MEG I DETTE!!!!! Jeg har ikke psyke nok til å takle dette oppi familieliv, hovedoppgaven på skolen, sykdom og meg selv.
Så nå skal jeg lage meg litt kaffe og dra til Kolbotn og fortelle styret at de kan greie seg uten meg som sekretær. Jeg orker rett og slett ikke mer jeg. Jeg orker ikke i tenke og gruble på dette hele tiden. Jeg er for gammel for sånt tøveri……..
Kolbotn Malerklubb er jo så heldige at vi har fått låne et lokale på Kolbotn Torg til utstillinger.
Nå har vi hatt utstillinger der siden i fjor høst og til lørdag 10. mars så kommer det ny utstilling.
Jeg har hatt endel silketrykk der i denne perioden og i den nye perioden vil jeg ha ett stort maleri. Det måler 90×120 og ser slik ut:
har jeg sikkert skrevet om tidligere, men nå har jeg ihvertfall tatt et første bilde av prosessen. Her har jeg bare latt penslelen vandre, over og under og i mellom. Det er deilig å bare la fargene komme og se hvordan lerreter blir fylt. - Dette første bildet ble tatt 25. september 2011.
dette er ganske stort - 90x120
og så skal jeg prøve å ta bilder i hele prosessen slik at det er mulig å følge den…..
Maleriet har stått og sett på meg i ganske lang tid nå, men helgen 12. februar 2012 løsnet det litt, så da ble det slik:
Og ikke lenge etterpå så ble det slik:
og nå anser jeg meg for ferdig
Det har vært mye samvær mellom maleriet og meg. Og selv om jeg ikke har jobbet så mye PÅ maleriet så har jeg jobbet desto mer MED maleriet. Jeg har vært på mange åpne hav og kjent friheten og tryggheten i dette bildet her. Hun sitter nok i en båt og det er godt og varmt der, med eksotiske fugler og et hav som er så opplyst av solen at det har blitt helt gult.
I hele prosessen (som jeg kanskje skriver noe om en dag, eller kanskje ikke) så fikk jeg helt til slutt behov for å frigjøre meg fra motivet og rett og slett male følelser. Her er min KVINNE:
det var jammen en utfordring. Tror jeg malte over ansiktet en 4-5 ganger og nå som jeg anser meg som ferdig, ser jeg jo at ansiktet er for stort – jaja – slik er det og slik blir det:
