Siste dag i første klasse……

Da hadde vi fremføring av prosjektoppgaven vår og kosetime med gave til frøken. Jeg har fått lov å ta bilder, så her noen dårlige mobilbilder:

Vi skal ha elevutstilling helgen 9. og 10 juni hvor endel av disse bildene er til salgs, så ble du nysgjerrig nå, så er du hjertelig velkommen på utstilling. Mer informasjon om dette kommer…..

Jeg vil bare si at jeg fant jo det forrige blogginnlegget fra første skoledag, og dette året har virkelig stått til forventningene. Jeg synes det er utrolig deilig å gå på skolen, stortrives der. Lokalene er fantastiske, lærern har vært helt utrolig. Det er et par av lærerne som vi bare har hatt en time eller to som jeg gjerne skulle ønske at jeg kunne hatt mer, men det kan jo være at jeg er heldigere til neste år.

For min egen del så synes jeg at jeg har blitt mye flinkere til å «gå inn i streken og gå inn i maleriet» jeg synes jeg har blitt flinkere til å vise og åpne meg og det har jeg godt av. Denne sommeren skal jeg prøve å sammenfalle det jeg har fått ut av skolen med det jeg hadde med meg inn og så se hva resultatet blir.

Ellers så har jeg fått noen fantastiske venner som jeg har blitt veldig glad i, og til å være meg så er jo dette også en enorm utvikling. Det er noe med å tørre….. å vise følelser. Kanskje jeg endelig begynner å bli voksen??

Somebody I just to know….

hehe, jeg så det jo med en gang og måtte jo bare legge ut videoen, og nå kom den på epost også:

>>>>>>>> trykk her: >>>>>>>http://artinfo.com/news/story/804036/painting-gotye-a-qa-with-the-aussie-body-painting-artist-behind-the-somebody-i-used-to-know-video

her kan man i tillegg se en video av kunstneren…..

sangen er jo bare fantastisk og det samme er videoen. Forrige gang jeg falt pladask var med Adele og den videoen var også helt fantastisk.

Lytt, se og NYT

 

 

Sånn føler jeg det nå…..

Det finnes ikke noe så rabiat som en mislykket kunstner.
Den indre kraft og spenstighet er der fremdeles;
men når den ikke får utløp, imploderer den som en diger, sort promp av raseri som røklegger
alle sjelens indre vinduer.
Hvor redselsfulle vellykkete kunstnere enn kan være,
finnes det ikke noe mer grusomt og forfengelig
… enn en mislykket kunstner.Erica Jong 

Jeg har ikke psyke eller kropp til å ta inn over meg en masse……..
 
Jeg blir alt for preget av hendelser som har vært og situasjoner som skal komme. Dette influerer bildene mine. Dagens bilde med den vippede stenen eller hva det nå enn er
og med de forsåvidt kraftige men litt vinglete strekene rundt henspeiler seg på møtet jeg skal på i kveld.
Jeg er så jævlig lei av kjattring!!!! Og jeg er så jævlig lei av at jeg ikke greier å slutte  å ta ting inn på meg. JEG HAR IKKE NOE LYST TIL Å INVOLVERE MEG I DETTE!!!!! Jeg har ikke psyke nok til å takle dette oppi familieliv, hovedoppgaven på skolen, sykdom og meg selv.
Så nå skal jeg lage meg litt kaffe og dra til Kolbotn og fortelle styret at de kan greie seg uten meg som sekretær. Jeg orker rett og slett ikke mer jeg. Jeg orker ikke i tenke og gruble på dette hele tiden. Jeg er for gammel for sånt tøveri……..

Forenkling – abstrahering av den konkrete oppgaven

I hele prosessen (som jeg kanskje skriver noe om en dag, eller kanskje ikke) så fikk jeg helt til slutt behov for å frigjøre meg fra motivet og rett og slett male følelser. Her er min KVINNE:

Endelig har det løsnet litt og jeg har lyst til å male

så da dukker det jo opp noen viktige spørsmål også……

Uten grenser…… sosialporno på sitt aller aller verste

Jeg måtte bare få det ut, og lagde noen bilder:

Jeg hadde endel ufullstendige krokimalerier som jeg spisset litt og la på en liten tekst. Under er bildene uten tekst:

 

da får jeg prøve å være ærlig da….

Ved å være ærlig mot seg selv vil kunstneren også
være ærlig mot de deler av kunstverket
som allerede bor fast i oss alle.
Som alltid har vært der. Ventende.

Arne Nordheim

Godt sagt – og nå skal jeg være så ærlig at jeg legger ut mine aller første krokitegninger (vi fikk 2, 3 og 5 minutter på hver tegning og da blir de litt uferdige):

klaske panne

dette blir et syteinnlegg. Jeg er så jævlig sliten for tiden – og for tiden har vart helt siden i fjor vår. Sommeren regnet bort, høsten så vi ikke noe til pga all tåka og vinteren – hæ – har det vært vinter?? Alle med kroniske muskelsykdommer burde få slippe å oppleve dette fantastiske landet vårt når været er slik. Vi burde blitt sjaua opp i et fly til et land med stabilt vær.

Idag hadde vi kroki – og det var fantstisk morsomt og enormt slitsomt. Jeg var så sliten at jeg bare satt som en dumsau i sofaen tårene trillet da jeg kom hjem. Heldigvis slapp å hente Emilie i Ski, Kjøre Trym til Siggerud og hente Trym igjen etterpå. Tror rett og slett jeg ikke hadde orket jeg.

Ja ja – egentlig skulle jeg bare legge ut det samme bildet som profilbildet på facebook – for jeg føler meg egentlig veldig «klaske panne» nå:

Endelig snur solen igjen !!!!

jeg kunne egentlig bare kopiert innlegget fra i fjor, men du finner det her

For meg har dette vært en av den viktigste dagen i året i mange år. Det er denne dagen som betyr NOE!!

Og som i fjor, siden jeg ikke er noe god på verken julekort eller søte sms’er så sier jeg:

♥ Jeg ønsker DEG en riktig deilig juletid og masse flott i det nye året ♥

I hope YOU will enjoy a wonderful Christmas and have a fantastic 2011

♥♥♥ Juleklem fra meg ♥♥♥

Kunst-jule-messe med vafler

Velkommen velkommen!!

Kunstnerne holder til i Ustvedthuset og så er det 10-12 «brukskunstnere» som har julemesse på Waldermahøy – her blir det masse flott å se på og kanskje kjøpe…..